Hvordan skal anarkismen gjøres attraktiv for folk flest? Vi må vise at anarkismen er realistisk, og da må vi luke ut ting som ikke har tålt «tidens tann». Til alle anarkistiske dogmatikeres fortvilelse må nok en del foreldet tankegods vike for moderne forskningsresultater. Anarkismen er en vitenskapelig forskningsfront, og ikke en slags dogmatisk «Proudhonismen-Bakuninismen-Peter Kropotkins tenkning». Klassikerne kan selvfølgelig være inspiratorer, men aldri autoriteter.
«Vi må bygge videre på den sunne kjerne av sannhet i den tradisjonelle anarkismen, og skape en analyse av samfunnet og historia som står i pakt med den tiden vi lever i, og som har praktisk betydning for den måten vi lever og arbeider på.»[1]
Spørsmålet om det anarkistiske samfunns organisering kan først stilles konkret når de materielle betingelsene er tilstede for å realisere dette samfunn, og det må ta form ut fra elementer som allerede finnes innenfor det kapitalistiske samfunn, og utledes fra analysen av kapitalismen og staten.
«Ty et nytt samhälle föds inte plötsligt lika litet som ett barn gör det. Det nya samhällslivet växer fram i det gamlas kropp, liksom en ny individ gör i moderlivet. Tid och vissa processer behövs för att utveckla det till att bli en komplett organism som är kapabel att fungera. När detta stadium har uppnåtts, inträder födseln med ångest och smärta, socialt liksom individuellt. För att använda ett slitet men expressivt talesätt: revolutionen är den nya tillvarons barnmorska. Det är sant i bokstavelig mening. Kapitalismen är det nya samhällets fader; lokalkommittén, förbundet av klassmedvetna arbetare samt revolutionära mål är embryot till ett nytt liv.»[2]
Ut fra en slik analyse kan vi si noe om rammene for et anarkistisk samfunn. Anarkistenes oppgave er forøvrig ikke å drømme om et fremtidig samfunn, men heller å handle så anarkistisk som mulig innen det nåværende samfunnet. Syndikalistene vil gjennom sin organisering i dag, bygge opp de organer som engang skal bli grunnlaget for fremtidens samfunn. Slik vil de bygge det nye samfunn innenfor rammene av det gamle.
Hvordan skal vi få et mer anarkistisk samfunn?
Det er nødvendig med en utvikling hvor makt og økonomi i større grad overføres fra staten og kapitalistene til kommuner, grender, bydeler, arbeidernes egne organisasjoner, og til individet selv. Bindende folkeavstemninger på ulike nivåer må bli mer vanlig, ulike kooperative tiltak må fremmes, de ansattes innflytelse i bedriftene må styrkes, det må bli større grad av brukermedvirkning og forbrukerinnflytelse, frivillige folkelige organisasjoner må styrkes, rangs- og inntektsforskjellene må reduseres, en grønn teknologi må utvikles, det må være en økologisk forsvarlig økonomisk vekst. Det må bli mer styring «nedenfra og opp». Enkeltmenneskets selvtenkning, selvbestemmelse, selvhandling og selvansvar må komme sterkere inn i bildet, samtidig som forholdene må legges til rette for fellesskapsløsninger basert på gjensidig hjelp på frivillig grunnlag.