Begrepet «sosialdemokrati» har hatt ulike betydninger. Opprinnelig betegnet det den type førmarxistisk sosialisme som bl.a. spilte en vesentlig rolle i 1848-revolusjonene. I 1. Internasjonale brukte både Karl Marx og Mikhail Bakunin betegnelsen «sosialdemokrat». Bakunin hadde sin «International Social-Demokratic Alliance». Vladimir Lenin kalte seg sosialdemokrat frem til 1914. I Norge var sosialdemokrati fellesbetegnelsen på alle marxistinspirerte partier og fløyer innenfor den sosialistiske bevegelsen som fra 1885 og frem til første verdenskrig kjempet for en politisk omdanning av samfunnet. Med den åpne splittelsen i den internasjonale arbeiderbevegelsen under og etter 1. verdenskrig, ble sosialdemokrater navnet på de reformistiske marxistene, mens de bolsjevikisk orienterte kalte seg kommunister. (Når ikke annet er nevnt menes «sosialdemokrati» i denne boken en marxistisk form for reformistisk sosialisme.) Enkelte mener at dagens sosialdemokrater i DNA går i retning av en sosialliberal reformpolitikk. Målet er å bedre det bestående samfunnet – ikke å skape et nytt.