Populismebegrepet er blitt brukt om grupper både på venstre- og høyresiden. På høyresiden kan vi nevne peronismen i Argentina, Jürg Haiders Freihetliches Partei i Østerrike, Pim Fortuyns populistiske parti i Nederland, samt Fremskrittspartiet i Norge. Populismebetegnelsen har også blitt brukt av ulike venstregrupperinger i Norge på 1970-tallet, slik som Populistiske Arbeidsgrupper (PAG), Unge Venstre og Grønt Gras; da med et annet begrepsinnhold. Felles for disse venstrepopulistene var erkjennelsen av den økologiske krisen, med ressursutarming, matmangel og befolkningskatastrofe, samt en reaksjon mot samfunnets sentralisering og teknokratisering. Det var en slags «grønn sosialisme» som la større vekt på sentrum-periferiproblematikken nasjonalt og internasjonalt enn på en snever klassekamp. Det var viktig å utvikle motekspertise med sikte på å representere vanlige folk mot teknokratenes ekspertise. Større grad av lokalt selvstyre og direkte demokrati mot stortings- og regjeringsstyring var også viktig.
I dag brukes populismebegrepet også om «uansvarlige» partier til høyre og venstre som med «overbudspolitikk» «frir til folket» uten å behøve å stå til ansvar.