Rusgifter

 

Mange forbinder anarkisme med fyll og fri hasj. Dessverre har en del anarkister selv bidratt til å befeste et slikt inntrykk.

 

Overklassene har til alle tider brukt rusmidler for å holde underklassene nede. I gamle dager kunne lønnen bli utbetalt på nærmeste ølkneipe, kanskje til og med drevet av arbeidskjøperen selv. Få herskere er hardere mot sine undersåtter enn rusgiftene. Rusbruken har passivisert og drept folk, ødelagt familier og aksjoner. I forbindelse med de store antikrigsdemonstrasjonene i USA rundt 1970 ble det brukt mye dop. Resultatet var at når demonstrasjonen skulle begynne lå mange av de som skulle demonstrert igjen, passive i rus, noe som var helt i myndighetenes interesse. Rusbruk passiviserer, hemmer selvkontrollen, og bidrar til å øke undertrykkingen av underklassene.

 

I programmet for Norges Ungsocialistiske Forbund, vedtatt i 1915 og 1917, stod det at de skulle «Arbeide for rusdrikkens avskaffelse».[1]

 

Alarm, utgitt av NSF, tok opp rusbruken i ulike numre:

«Ingen forbrytelse er mer antisocial enn den som utføres av den som under profittens motiv, kapitalismens motiv, smugler og selger narkotisk gift hvormed han skaper uforbederlige slaver under denne last.»[2]

 

«Særlig maa de syndikalister klandres sterkt som lar sig henfalde til fyld. Det kan visselig paastaaes, at alkoholspørsmaalet ikke har noget med syndikalismen at bestille. Og det er sandt saalænge medlemmerne kan beherske sig for alkoholen, men den dag de lar alkoholen herske over sig, er de ikke længer syndikalister, uten muligens i navnet.

Syndikalismens opgave er at skape revolutionære, kampglade og klassebevisste arbeidere. Uten dette er syndikalismen en umulighet. Men den arbeider som lar sig beherske av kong alkohol, den lar som regel sin kampglød gaa ut over sine kamerater, til stor glæde for de kapitalistiske utbyttere, som derved i ro og fred kan fortsætte utbytningen.

I en centralistisk organisation kan spritkonsumptionen tildels forsvares fordi medlemmerne der hverken behøver at tænke eller handle. I den syndikalistiske organisation derimot er det en forbrydelse mot vor organisation, mot vore principper og vor kamp, om medlemmerne lar kapitalismens søvndysningsmiddel, alkoholen, løpe av med deres sunde fornuft.»[3]

 

Kampen mot rusgifter har vært viktig i ANORG. Anarkistisk Avholdslag ble opprettet i 1980, og fikk sitt hovedsete i Bergen. ANORG-AFIN har alltid vært mot avkriminalisering av hasj og andre narkotiske stoffer.

 

Anarkisttribunalet IAT-APT har proklamert nulltoleranse mot narkotika:

«ANARKI KONTRA DOP: Nok en Brunt kort advarsel går til Betty Johnsen og NRK TV1 onsdag 26.09.2001 i programmet ’V30:  Bettys tårer’, hvor en tidligere narkoman hevder om en kriminell ungdomsklikk at: ’Det ble anarki der til slutt’, og ’det ble helt utflytende - med dop’. – Anarki er horisontal organisasjon, hvor folk på like fot deltar i et samvirke uten undertrykkelse og slaveri, herunder narkotikaslaveri. Det er for det første ikke noe ’utflytende’ ved en slik organisasjonsform. For det andre har anarkistene enstemmmig vedtatt Oslo-konvensjonen av 1990, hvor det blir fastslått at narkotika og dop representerer en autoritær tendens, som ikke har noe med anarki, anarkister og anarkisme å gjøre. Anarkistene og anarkismen er derfor mot narkotika-liberalisme, og har null-toleranse overfor dop. Man er mot klasselover, men for frihetlige lover, lover som er mot slaveri, herunder narkotikaslaveri.»[4]