Overvåking

 

Anarkistene har, i likhet med andre «yttergrupper» i Norge, blitt utsatt for overvåkning. Over­våkningen har fra flere hold blitt karakterisert som ulovlig. Stortingets granskings­kom­mis­jon, Lund‑komisjonen, ble derfor oppnevnt ved Stortingets beslutning 1. februar 1994. Denne skulle «granske alle forhold i forbindelse med påstander om at politiets overvåkings­tjeneste, Forsvarets sikkerhets­tjeneste og Forsvarets etterretningstjeneste, eller personer knyt­tet til disse tjenester, har vært engas­jert i ulovlig eller irregulær overvåking av norske borg­ere [...].»

 

ILund‑kommisjonens rapport står det:

«Overvåkingstjenesten skal innhente opplysninger om personer, grupper og organisasjoner som kan mistenkes for å forberede eller foreta handlinger som nevnt i overvåkings­instruk­sens § 2 (§ 4. 1. ledd). Slike opplys­nin­ger kan registreres og oppbevares dersom det antas at opp­lys­nin­gene kan få betydning senere.

Det dreier seg om flg.: [...]

Anarkister/Frihetlige sosialister/Norsk Syndikalistisk forbund.

Det dreier seg her om en meget liten gruppe ─ selv om den i det siste har hatt en viss frem­gang. Grunnlaget for overvåkingstjenestens interesse er at anarkistene kan mistenkes for å for­ber­ede voldsanvendelse for å nå sine politiske mål og den kontakt de har med anarkist­grup­per i utlandet som har utført eller medvirket i terror­handlinger. [...]

Overvåkingstjenesten bør ha en viss oversikt over virksomheten i følgende organisas­joner, og hvem som er ledere, toneangivende eller benytter konspirative metoder: [...]

─ Anarkistenes Organisasjon i Norden (ANORG)

─ Syndikalistisk Forbund [...]

Ingen av disse organisasjoner antas å representere noen aktuell undergravningstrussel. Heller ikke den latente trussel antas å være av særlig stor betydning. Det er dog påkrevet at over­våkings­tjenesten til enhver tid kan vite om disse organisasjoner utgjør noen trussel. De vil av Over­våkingssentralen jevnlig bli vurdert i forhold til Overvåkingsinstruksens § 4.

Opplysningene om disse organisasjoner må i praksis hentes fra åpne kilder. De kan sam­les i emnearkiv og arbeids­registre. Enkeltpersoner som tilhører disse organisasjonene, bør regist­reres på sak, dersom det foreligger mis­tanke om at vedkommende vil spille på organi­sas­jonen for å forberede eller gjennomføre straffbare handlinger.»[1]

 

 



[1].Kilde: Lund‑kommisjonens Internett‑utgave.