ANarkistenes ORGanisasjon – Anarkistføderasjonen i Norge

Anarkistenes organisasjon (ANORG) oppsto blant en grup­pe på Ås, utenfor Oslo, som hadde sin bakgrunn i Kultur­syndikatet, med røtter tilbake til 1960-årene. ANORG ble stiftet 13/9 1977. Stiftelses­møtet ble holdt i Hjelmsgate 3. Ved starten var det 70 med­lem­mer.[1] I 1979 sto ANORG sterkest i Nord‑Norge og på Østlandet, med lokallag i Oslo, Drammen og Lillehammer. Medlems­tallet var på ca. 150, og man regnet med at det på landsbasis fantes ca. 400 anarkister totalt. Med­lemsbladet Svarte Emma kom ut åtte ganger i året og ble sendt ut til 350 personer.[2] Senere ble det en del av Folkebladet.

I 1979 ble ANORG med i IFA (Internationale Federationes des Anarchistes ─ Internas­jonalen til Føderasjonene av Anarkister.) ANORGs med­lem­­skap i IFA bekreftes av IFAs sekretariat i Italia (C.R.I.F.A.) v/sekretær Um­berto Marzocchi i et brev av 12/5‑82. (Italien­eren Marzocchi var en aktiv anarkist så langt tilbake som på 1940-tallet.[3]) I Bulletin C.R.I.F.A 39‑1982 (s.9), 42‑1982 (s.4‑5) (distri­buert som et supplement til den franske anarkist­avisen Le Monde Liber­taire nr. 467), og 46‑1983 omtales også ANORG som med­lem av IFA, med et eget nordisk IFA‑ sek­re­tariat.[4] ANORGs medlemskap ble godkjent ved alminnelig konsensus allerede tidlig på 1980-tallet (det var ingen som uttalte seg mot da medlemskapet ble referert i Bulletin C.R.I.F.A), og det ble derfor ikke tatt opp på kongres­sen i Paris i 1986 som enkelte har hevdet.[5] (Mer stoff om dette se www.anarchy.no/). ANORG er ikke er nevnt på det som ser ut til å være det «sørlige» IFAs hjemmesider (www.iaf-ifa.org): Kun de nasjonale føderasjonene i Argentina, Bul­garia, Tsjekko-Slovakia, Frankrike, England, Tyskland, Spania/Portugal og Italia er nevnt som medlemmer av IFA. På internettsiden http://flag.blackened.net/liberty/ifa.html som også presen­terer IFA står det:

«WARNING: Do not trust any e-mails you might get from the address ‘ifa@anarchy.no’ pro­m­oting web sites at ‘anarchy.no’ or ‘powertech.net’ claiming to represent the IFA. The person behind such messages and web sites is a single individual with no connection to any anarchist movement and is simply claiming to represent an international organization of thousands whom he does not even have contact with. See the article about "ANORG" below.»

Folk i ANORG sier at denne kritikken faller på sin egen urimelighet, og at det er mange med­lemmer i ANORG. I følge ANORG har de de offisielle IFA-sidene ─ det står på sidene, noe det ikke gjør på andre IFA-sider. I tillegg sier ANORG at de har copyright på den originale IFA-logoen m.v.:

«─ Anarchist Federation (Fédération Anarchiste, FA), France and Francophone, i.e. in Belgium and Luxembourg

─ Anarchist Federation (AF), Great Britain and Anglophone, i.e. the countries Ireland, USA, Canada, Australia, New Zealand, Mauritius etc.

─ Italian Anarchist Federation (Federazione Anarchica Italiana, FAI) periodical Umanita' Nova

─ Iberian Anarchist Federation (Federación Anarquista Ibérica, FAI) TEA anarchist Group,

─ Paso a la Verdad Group, Spain/Portugal

─ Argentinian Anarchist Federation (Federación Libertaria Argentina, FLA)

That is all the federations claiming to be IFA-members in the south and that also are acknow­ledged by the International Anarchist Tribunal, i.e. for being reasonably without ochlarc­hical and other infiltration. However it must be mentioned that the group of FAF in Belgium has been rather oclar­chical, so FAF's policy is a bit doubtful. Neither the group in Belgium nor the few other feder­ations/groups in the south claiming to be IFA members except the ones mentioned above, are at the moment acknowledged as IFA members by the IAT, because they are too ochlarchical, and have thus got expelling Brown Cards from the IAT. Thus, these groups/federa­tions are not real IFA-members. Independent of this there is a general dialog, also with these groups, as well as other selfstyled groups/federations claiming to be anarchist world wide, via the International Journal of Anarchism's network of the Anarchist International. A lot of disinformation about IFA-IAF-AI exist on Internet put up by persons with authoritarian agendas. A warning must be given about misleading unofficial IFA/IAF web-sites on Internet that, say, wrongly lacks the acknowledged northern IFA federations and include some not acknowledged southern federations/groups. The unofficial sites are easy to see are false because they are lacking the original IFA-logo and has no statement of being official IFA-sites.»[6]

Den første IFA-kongressen i Oslo ble holdt i 1982. Det var først og fremst en nordisk kon­gress, men det deltok også en representant for franske FAF. Under kongressen ble det vedtatt å opprette et nordisk IFA-sekretariat og en konføderasjon med seksjoner i de nordiske landene. I 1983 ble ANORG omdannet til ANarkistenes ORGanisasjon i Norden ─ ANORG/The Northern Anarchist Federation ─ NAC, med føderasjoner i de nordiske land, affiliert til IFA.

ANORGS hovedbase ble etter hvert i stor grad det akademiske miljøet, spesielt på Blindern, hvor Anar­kistisk Universitets­lag (AU) avholdt flere seminarrekker ─ «Øko­nomisk‑Politisk Semi­nar» (ØPS) ─ i samarbeid med Institutt for organisasjons­forsk­ning (IFOR).

I 1979 ga Folkebladet ut en tyve minutters EP, «Balladen om Exterazy Grax ─ En anarko‑ punke­opera».

I 1980 holdt ANORG til i et arbeidskollektiv i Helgesensgate, på Grünerløkka i Oslo, og hadde ca. 200 med­lem­mer.[7] Samme år ­arrangerte ANORG sin første kongress ─ «Anar­kistuka i Oslo» ─ under mottoet «Hva er det egentlig vi vil?». 400‑500 var innom. Debattene av­slørte at det var store mot­setninger mellom ANORG og enkelte av de grup­pene som var invi­tert, og at samarbeid ikke kunne komme på tale. «Obser­vatører fra ASO ─ det danske anarko­syndikal­istiske forbundet ─ påpekte tendenser til inter­nasjonale intri­ger og under­fundig­heter satt i gang av det norske syndikalistforbundet NSF. Det lukter litt av provoka­tører, og vi ser det tryg­gest å holde oss unna NSF i påvente av nøyere infor­mas­jon.»[8] I til­legg ble KRANA og Broch­manns ideologi kritisert. «Uten at vi vil prok­lamere noe mono­pol på anarkist­­begrepet i Norge, så er det klart at visse former for bruk av ordet må avvises før begreps­innholdet flyter helt ut til null og niks og tungetale», ble det sagt fra ANORGs side.[9]

Kampen mot rusgifter har vært viktig i ANORG. Anarkistisk Avholdslag ble opprettet i 1980, og fikk sitt hovedsete i Bergen. ANORG-AFIN har alltid vært mot avkriminalisering av hasj og andre narkotiske stoffer.

I 1982 begynte noen medlemmer av Vestlands­føderasjonen av ANORG å utgi bladet Anar­kist!. Bladet kom ut med ca. 15 nummer. To av de mest aktive var brødrene John Chris­tian Edvard Grieg og Kai Frederik Wilhelm Grieg. Audun Skjer­vøy var et annet redaksjons­med­lem. Han ble senere redaktør i nynorsk­avisenDag og Tid.

I 1984 deltok delegater fra ANORG på en FAF‑kongress med CRIFA‑samlingen i Toulouse i pinsen, og det Inter­nasjonale Anarkiststevnet i Venezia i september. Også i Vene­zia kom det i stand et møte mellom IFA‑dele­gerte fra flere land. «Anarkismen på det politis­ke kar­tet» ble presentert på Venezia‑stevnet, og ble godt mottatt. ANORG's del­takere mar­kerte seg også i debatten om økoanarkisme. Dessuten ble det anarko­feministiske manifest delt ut på feminist‑ seminaret samme sted.

I april 1987 deltok delegater for ANORG på en frihetlig konferanse om «Tekno­logi og frihet» i Portugal. Her presenterte de: «Economic political map: perspec­tives on the change of the production and distribution sys­tems».[10]

I 1988 ble «Anarkist Internasjonalen» ─ AI ─ opprettet som et løst nettverk. IJ@ er organ for AI. Dette er en videre organisasjon enn IFA-føderasjonen i nord og sør.

ANORG er utgiver av Folkebladet/International Journal of Anarchism ─ IJ@. Bladet kom som regel ut fire ganger i året. Fra 1995 av kom Folke­bladet i hoved­­sak ut på engelsk. Fore­løpig siste ordinære papir­-utgave er nr. 4/97. Fra 1996 ble Folkebladet ─ IJ@ lagt ut på «Anar­chist International Infor­mation Service» ─ AIIS ─ sine hjemmesider på internett som en nettavis, og/eller sendt ut som e-post til organi­-sasjoner og privatpersoner over hele verden. Enkelte ut­gaver blir likevel sendt ut på papir.

ANORG ved IIFOR (International Institute for Organization Research som ble startet i 1985) har utviklet flere analyser, bla. et økonomisk-politisk kart, og en formel slik at man matematisk kan beregne i hvor stor grad et sam­funn er nært eller fjernt fra det anarkis­tiske idealet:

DEGREE OF ANARCHY = 100[1-([(1-(AUTONOMY%/100))²+(1-(SOCIALISM%/100))²]/2)^1/2]%

Etter EU-avstemningen I 1994 regnet man ut at Norge var blitt ca. 53% anarkistisk:

«The history of modern Norway as an independent country, started with the breakaway revolution from the Union with Sweden, triggered by the 7.6.1905 declaration. The success­ful revolution of 1905 indicated a considerable autonomous shift, i.e. less statism. However, it took 89 years before the system, after a major set back in 1940-45, and later many years characterized by marxist state socialism, in 1994 became anarchist. 28.11.1994 the marxist PM & Co's effort to break the domes­tic megatrend towards anarchy, by establishing over national bureaucracy, was crushed by the EU-referendum. The Brussels-gang had to return, the Norwegian system made a revolutionary change, and passed the border to the anarchist quadrant on the EP map. 28.11.1995 marked one year of anarchy in Norway. The coor­dinates 55% socialism and 52% autonomy on the EP map, indicate the actual situation of the Norwegian economic political system after the EU referendum in 1994. The system is still more socialist than capitalist, and more autonomous than statist, although a bit distant from the ideal at the top of the map; […]»[11]

«After the referendum the CNN (after a little help from the AIT/AIIS) reports: ‘an almost perfect society’, about the Norwegian economic-political system. […]

At the EU referendum 28.11.1994, the Norwegian People turned their back against the main economic political course of the social democrat government. While the Norwegian EEC referen­dum in the early seventies gave a movement to the left on the economic political map, the mega­trend of the late eighties and early nineties was a movement to the right and upwards. The EU referendum indicated a further jump in this direction, and thus the eco­nomic political system in Norway made a revolutionary change, and passed the border bet­ween the marxist social democrat sector and the anarchist sector of social individualism. This of course is a major social event in the economic political world history. […]

Although the system by now is significantly anarchist, i.e. within the Quadrant of Anarc­hism on the economic political map, it is somewhat far from the anarchist ideal on the top of the map.»

I 2003 har man øket anarkigraden med ett prosentpoeng til 54 %. (Det tok altså kort tid fra folkeavstemningen i 1994 til anarkigraden økte med flere prosentpoeng, mens det tok over åtte år å øke den med bare ett prosentpoeng. ) Utregningen baserer seg ikke bare på rangs- og inntekts­forskjellene, men også på bl.a. levealder, konsum, levekårsindekser, teknologi, helse og utdan­ning. Undertegnede har alltid regnet rangs- og inntektsforskjellene som det viktig­ste for å vurdere graden av anarki i et samfunn. Forskjellene mellom styrende og styrte, samt mellom rike og fattige, har økt i Norge de siste årene, skal man tro media. Ser man bare på rangs- og inntekts­forskjellene risikerer man at steinaldersamfunnet var mer anarkistisk enn dagens Norge. Jeg tviler på at folk heller vil leve i et anarkistisk steinalder­samfunn med lav levealder og blodslit for å overleve enn i et samfunn med større forskjeller og med lengre levealder og bedre levestandard. Det finnes riktignok «anarkistiske primiti­vister» som er motstandere av dagens høyteknologiske samfunn, og som ønsker seg et samfunn som teknologisk nærmer seg steinalder­nivået. De finnes knapt i Norge, men har en viss oppslutning i USA.

ANORG ved AIT-AIIS sendte stadig telefakser til CNN, og andre medier, for å få dem til å endre sen­d­ingene sine ved­rørende Norge. I følge ANORG skjedde da også dette:

«Og det gikk ikke mange minuttene før CNN endret på reportasjene. Det ble snakket om ’the almost perfect society’ (= anarki) [Say, Lou Dobbs and other reporters at CNN were clearly responding to the AIT/AIIS press releases] etc, og alt pratet om nasjonalisme og nisselue ble søkk borte. Dessuten ble reportasjen utvidet betraktelig. Dette hadde også en positiv effekt på avisene i USA, og New York børsen. Kronekursen gikk opp og renten ned. […] Det ble snakket om krise i norsk næringsliv og om kapitalflukt fra Norge, samt investeringer i Sverige, og dette måtte naturligvis også motvirkes. Dermed var det duket for en ny pressemelding [til CNN, SKY-NEWS, TV5, etc, men også til norsk presse], som også ble fulgt opp av den internasjonale pressen, og kronekursen gikk ytterligere opp og renten ned. Dermed var sannheten om Norges relativt gode økonomi festet i den internasjonale opinionen så langt: […]»[12]

ANORG hevder at, som resultatet av all denne faksingen, har de spart det norske folk for milliar­der av kroner de påfølgende årene. ANORG fikk et brev fra CNN:

«Dear S. Olsen, Thank you very much for comments on the network's programming. We appreciate your feedback... We [however] do not have the capacity to reply to each of your faxes in turn. They are very informative but also quite substantial!... Thank you for your cooperation. With best whises, Dale Langley - Press Officer. CNN INTERNATIONAL,»[13]

ANORG tar avstand fra pasifisme, så vel som terrorisme. Pasifister, men ikke terroris­ter, blir likevel tolerert. ANORG støtter ikke totalnektere politisk, men har støttet dem på humanitært grunnlag, bl.a. gjennom Anarchist Black Cross. De er for en anti­militaris­me bygget på gjensidig nedrustning og styrkebalanse, og har ingenting til overs for ensidig ned­rustning.

«Generelt trenger alle samfunn organisert forsvars- og sikkerhetstjeneste for gjensidig beskyttelse og for å skape trygghet for folk. Dette gjelder både intrasosialt og intersosialt, det vil si sikkerhets- og forsvarsspørsmål in­nenfor samfunnet såvel som mellom forskjelli­ge samfunn. I et verdensom­spennende anarkis­tisk samfunn skulle dette kunne gjøres svært billig og sannsynligvis uten nevne­verdig vå­pen og fatale slagstyrker. Det antimilitaris­tiske prinsipp er imidlertid ikke bare begren­set til tillfellet med anarkisme over hele verden.

Et organisert sikkerhets- og forsvarssystem er fullstendig antimilitaristisk, det vil si det har null grad av militarisme, dersom det i hovedsak a) gir en rimelig trygghet, det vil si balanse og styrke­messig stabilitet med et mi­nimum av økonomiske og politiske offer og om nødvendig basert på allianser av forskjel­lige slag, og b) er organisert så langt som mulig på en frihetlig måte, det vil si som kooperative anarkistiske militser, federalis­tisk og autonomt organisert uten over- og un­der­ord­ning med lik solidarisk deltakelse fra alle medlemmer av samfunnet, og med en lik og rettferdig deling av kostnader og offer såvel som den trygg­heten det skaper, det vil si den gjensidige beskyt­telsen.

Betingelsen a) gir hovedsakelig en rime­lig trygghet mot militarismen i et intersosialt mellom­folkelig perspektiv, det vil si et sam­funns makt over andre. Det andre punktet, b) sikrer i hovedsak mot militarisme i et intra­sosialt perspektiv, det vil si en klasses makt over andre folk i samfunnet. Derfor er en an­timilitaristisk forsvars- og sikkerhetsorganisa­sjon fullstendig uten makt selv om den kan være tungt væpnet og med stor slagkraft om nød­ven­dig, avhengig av det strategiske mil­jøet. Med andre ord, antimilitarisme innebæ­rer ekstern såvel som intern balanse og styrke­stabilitet, og ingen dominanse.

Graden av antimilitarisme, det vil si 100% - graden av militarisme, er i hovedsak et spør­smål om styrkebalanse og stabilitet, både i et intersosialt og et intrasosialt perspektiv. Ubal­anse betyr dominans og makt for noen folk eller samfunn over andre. Men antimili­tarisme er også et spørsmål om reduksjon av de gigantiske forsvarsbudsjettene over hele verden. Derfor betyr antimilitarismen å ar­beide for og kjempe for styrkebalanse og sta­bilitet og gjensidig nedrustning i et inter- såvel som intrasosialt perspektiv og av denne grunn må den best mul­ige antimilitaristiske politikk og taktikk variere med den strategis­ke situasjonen, de konkrete forholdene. An­arkistenes kamp for anti­militarisme må også sam­ordnes med den generelle kamp for anar­kismen. Antimilitaristiske aks­joner må ta hensyn til konsekvensene i sin fulle rekkevid­de og av virkeligheten generelt sett. For å få bedre resultater og komme nærmere våre fri­hetlige, antimilitaristiske mål så langt det er mulig, må vi vite nøyaktig hvor vi befinner oss idag, finne den beste veien framover og planlegge dyna­mikken i tilknytning til aksjonen.      ­

En kan merke seg at pasifisme, i betyd­ningen ensidig og skjev nedrustning, er i et mot­set­ningsforhold til antimilitarismen. Dette skyldes i hovedsak at pasifismen ikke tar til­strek­kelig hen­syn til det strategiske miljøet og det internasjonale perspektivet ved antimili­tarismen. På den annen side, væpnet mot­stand, unntatt som selvforsvar mot militaris­tiske overfall, er heller ikke forenlig med antimilitarisme. Terrorisme er militarisme i den mest ekstreme form. Anarkismen er an­ti­mili­tarisme, og hverken pasifisme eller terrorisme.

I Norden, det vil si de skandinaviske land, bredt definert, har russisk og tysk militarisme vært et stort problem, hovedsakelig på grunn av pasifistiske tendenser og mangel på effek­tive forsvars­allianser. Estland og deler av Finland har i mange år, og er fremdeles, okkupert av russerne. Nor­dens naboland Latvia, Litauen og Polen er henholdsvis okkupert og sterkt, påvirket av russerne. Idag forsøker russerne, hovedsakelig på grunn av' nølende politikk fra USA- og NATO-hold i denne saken, å ta landet på havbunnen i det nordlige Norge. En ’grå sone’ som ligger nesten i sin helhet på norsk side, er under forhandlinger. Og russerne bruk­er militært press, demonstrerer sin makt ved å sende ubåter med atombomber samt and­re våpen over grensene til det frie Norden.

Det intrasosiale aspektet ved antimilita­rismen er ikke noe stort problem i den frie delen av det nordiske området, ihvert fall ikke sammenlignet med en situasjon sterkt på­virket av russerne eller under okkupasjon. Hvis dette skulle skje, vil resultatet helt sikkert bli ut­slet­telse av det nordiske anarkistsamfunnet.

Anarkistene i Norden ønsker ikke at Skandinavia skal bli det neste Afganistan. Vi ser derfor klart farene ved sabotasjeaksjoner mot forsvarsinstallasjoner, såvel som militær­nek­ting og krav om ensidig vestlig nedrustning. Både terrorisme og pasifisme bidrar i denne sammenheng til å rydde vei for en kommunistisk maktovertakelse og en reaksjonær ut­vikling. I den foreliggende situasjon er den eneste farbare antimilitaristiske vei balansert gjensidig nedrustning og russernes rustnings­overskudd må komme i betraktning i denne sammenheng.

Av denne grunn deltar de nordiske anar­kistene i forsvaret, hovedsakelig i lokale mi­litser, heime­vern, og reiser krav om balan­sert gjensidig nedrustning gjennom Fredsaksjonen. Dette innebærer krav om større reduksjoner på russisk side enn på vestlig. Noen anarkister tar sivil­tieneste, et standpunkt som er tolerert, men ikke anbefalt av flertallet, men totalnektere har ingen politisk støtte.»[14]

ANORGs fredspolitikk har ikke vært ukontroversiell hos andre, som ANORG oppfatter som anarkistpossører og anarko-«wannabes», og ikke anarkister:

«'ANORG' og fredspolitikken. Det merkelige fenomen som kaller seg 'Anorg' (Anarkist­enes Organisasjon) har den siste tiden også engasjert seg innen freds­bevegelsen. Eller: de har engasjert seg utenfor fredsbevegelsen gjennom å sette i gang sin egen 'Fredsaksjon'. Anorg mener at opp­rusting i vest er aktuell fredspolitikk. [...] Vi gleder oss til den nye navne­for­kortelsen NATOrg. Hvordan tenker Anorg seg det kortsiktige 'fredsarbeidet'? Demon­stras­joner mot NATO's forsvars­anlegg i Norge kan logisk nok ikke komme på tale for NATO‑ anarkistene. NATOs installas­joner er del av 'Folkets forsvarsanlegg' (Folke­bladet 2/83 s.27) og kan ikke utsettes for demonstrasjoner med mindre hele Norges befolk­ning stiller seg opp rundt ethvert anlegg (etter tur, formodentlig). Slik NATOrg definerer 'direkte aksjon' blir dette fredspolitisk umulig. Anorg har klart stilt seg utenfor anarkistisk tradisjon slik denne må defineres som en frihetlig sosialisme.

Medlemmer i Jaap‑kollektivet; grunnleggere og tidligere redaktører av 'Folkebladet'; Akratene; Norsk Synd­i­kalistisk Forbund»[15]

ANORG mener at dette utspillet er misvisende og lite vederheftig. Utspillet kom fra en liten gruppe med sære pasifister som det ikke var noe vits i å krangle med.[16] Det går frem av ANORGs egne programmer og artikler i Folkebladet hva man egentlig mener. Når det gjelder den anti­mili­taristiske politikken så har denne en historisk paral­lell i «The Manifest of the seven­teen», forfat­tet av Kropotkin, som støttet de vest­allierte un­der 1. verdenskrig, samt spanske anarkisters del­takelse i Nord-Norge under 2. verdenskrig. Her kommer noen av ANORGs fors­varspolitiske ut­talelser, riktignok tatt ut av sin sammenheng, som har fått enkelte til å reagere:

«Det er ikke mulig for Norge, Danmark og Island å holde seg utenfor en storkonflikt mellom amerikaner­ne og russerne. Vi må velge én av dem som alliert, og det har vi gjort. Og da bør vi ikke undergrave vest‑alliansen.»[17]

«Ensidig nedrustning og totalitære pasifistiske tenden­ser i Norden vil bare kunne føre oss inn under Mosk­va's innflytelses­sfære, eller legge forholdende til rette for et fascistkupp. Og dette betyr en reaksjonær utvikling av anarkist­samfunnet i Norden.»»[18]

«Vi vet at både demokratiet i sin almin­nelighet ─ og anarkistsamfunnet i sær­deles­het ─ vil bli knust, og reaksjonen vil sette inn ved en kommunistisk makt­overtage­lse. Slagordet 'Bort med USA‑imperialism­en og NATO' innebærer klar bane for diktaturet og Moskva. Vi er ikke interessert i at Norden skal bli det neste Afganistan. Vest‑Europas demo­kratier kan ikke stå seg mot Sovjet og kommunis­tisk diktatur uten hele NATO med USA i ryggen. At enkelte NATO‑land er reaks­jonære er ikke til hinder for at alliansen også er et forsvar for de relativt frihetlige og demokratiske land. De reaksjonære tenden­sene må imidlertid bekjempes innen rammen av al­lian­sen. Ensidig svekkelse av det vestlige for­svaret ─ enten det skjer via terror­an­grep eller en­sidige nedrustnings­tiltak og forsvarsnekting, innebærer en fare både for demo­kratiet og anarkist­samfu­nnet.»[19]

I dag (2003) foregår aktivitetene i hovedsak på internett, med egne hjemmesider (www.anarchy.no) ─ «Anar­chist International Information Service» ─ AIIS (Anarkistenes Informasjonstjeneste ─ AIT). Dette er de offisielle sidene til AI/IFA/IAF ─ The Anarchist International/The International of the Federations of Anar­chists/The International of Anarchist Federations.

På AIIS/AIT finner man også sidene til en rekke seksjoner av AI/IFA/IAF: Bl.a. Anarkist­føderationen i Danmark (AFID), Anarkistføderasjonen i Norge (AFIN), Anarkist­feder­ationen i Sverige (AFIS), Suomen Anarkistifederaatio, Anarkistenes organisas­jon i Norden (ANORG), The Northern Anarchist Confederation, The Southern Anarchist Federations, Anar­kistisk Univer­sitetslag (AU), The Anarchist International University Federation, The Inter­national Institute for Organization Research (IIFOR), The Inter­nat­ional Journal of Organi­zation Research (IJOR), The World Secretariate and Commis­sion of IFA, The Anarchist Inter­national Embassy (AIE), The Anarchafeminist Inter­national ─ L'Internationale Anarchoféministe (i@f),The Libertarian Asso­ciation of Tee­totalers, Nor­ges Anarkistråd (NA) ─ The Norwegian Anarchist Council (NACO), The Green Anar­chist International Association ─ GAIA, The Inter­national Workers of the World (IWW/AI), The International Anarchist Tribunal (IAT)/Anarchist Press Tribunal (APT). De har også WEB-sider for de fire anarkistiske hovedretningene.

IWW/AI er den anarkosyndikalistiske faglige seksjonen av AI/IFA/IAF, og må ikke for­veksles med det amerikanske Industrial Workers of the World (IWW). New Artisan and Workers Union (NAWU) på Mauritius, med ca. 600 medlem­mer, er medlem av IWW/AI.

Med bakgrunn i «Oslokonvensjonen» gir IAT/APT «brunt kort» til presseorganer og jour­nalis­ter som misbruker anarkist­begrepet ved å kalle kaos, terror, pøbelvelde, vold, kriminell aktivitet og lignende for anar­ki eller anarkistisk. Man gir også ut ekskluderende «brunt kort» til «anarkistiske» bråk­makere o.a. som har misbrukt anarkibegrepet.

«The Oslo Convention and the media

ANARCHISM VS AUTHORITARIAN TENDENCIES

Resolution unanimously decided upon by the first combined IFA & FICEDL Congress in Oslo 1990

1. Authoritarians notoriously mix up anarchy, anarchist and anarchism with authoritarian tendencies: Chaos, disorder, mob rule, lawlessness, the law of the jungle, criminality, riots, theft, corruption, drugs, mafia, terrorism, autocratic rule, the right to the strongest, antisocial tyrannic behavior, etc. i.e. different types of superiors and subordinates.

2. The word anarchy origins from greek. The prefix ‘an’ means ‘negation of’ as in anaerobe versus aerobe and ‘arch’ means ‘superior, i.e. in contrast to subordinates’, as in archbishop, arch­angel, archduke, arch villain, etc. Thus anarchy, anarchism, anarchist, a.s.o., mean coor­dination on equal footing, without superiors and subordinates, i.e. horizontal organization and co-operation without coercion. This is the opposite of the above mentioned authoritarian tendencies, i.e. differ­ent types of superiors and subordinates.

3. The above mentioned mixtures of anarchist and authoritarian tendencies are principal contra­dictions similar to the Newspeak slogan ‘peace is war’ in Orwell's ‘1984’, and have corres­pondent repressive functions. Anarchists won't have any of that! For obvious reasons significant mixtures of anarchist and authoritarian tendencies should be denounced, i.e. as a general anarchist opinion, now and in the future. These actions may be taken on individual, municipal or inter­national level, dependent on the situation.»[20]

Anarkisttribunalet IAT-APT har proklamert nulltoleranse mot narkotika:

 «ANARKI KONTRA DOP: Nok en Brunt kort advarsel går til Betty Johnsen og NRK TV1 onsdag 26.09.2001 i programmet ’V30: Bettys tårer’, hvor en tidligere narkoman hevder om en kriminell ungdomsklikk at: ’Det ble anarki der til slutt’, og ’det ble helt utflytende - med dop’. – Anarki er horisontal organisasjon, hvor folk på like fot deltar i et samvirke uten undertrykkelse og slaveri, herunder narkotikaslaveri. Det er for det første ikke noe ’utflytende’ ved en slik organisas­jonsform. For det andre har anarkistene enstemmmig vedtatt Oslo-konvensjonen av 1990, hvor det blir fastslått at narkotika og dop representerer en autoritær tendens, som ikke har noe med anarki, anarkister og anarkisme å gjøre. Anarkistene og anarkismen er derfor mot narkotika-liberalisme, og har null-toleranse overfor dop. Man er mot klasselover, men for frihetlige lover, lover som er mot slaveri, herunder narkotikaslaveri.»[21]

Enkelte steder på internett advarer mot ANORG. ANORG blir sett på som sekterisk og ikke tilhørende den anarkistiske tradisjonen. Dette er generelt tilbakevist av ANORG ved å vise til programmer, redegjørelser mv. Diskusjoner om ANORG og deres synspunkter har pågått på Indy­media og A-Infos. ANORG mener at kritikken usakelig, uvederheftig og uverdig for anarkistbevegelsen. De har derfor ikke villet delta i denne debatten. ANORG har også fått mye positiv respons fra anarkister over hele verden. Noe av dette er lagt ut på hjemmesidene.

ANORG v/IIFOR har videreutviklet den anarkistiske teorien, noe som ikke har vært ukont­roversielt. Mange anarkister har et dogmatisk forhold til anarkismen, og har låst seg fast i «Proud­honis­men-Bakuninismen-Peter Krapotkins tenkning». De glemmer at anarkismen er en vitenskapelig forskningsfront, som stadig er i utvikling. Ikke dermed sagt at ANORGs analyser nødvendigvis er korrekte i ett og alt, men det er et viktig forsøk på å oppdatere anarkismen til dagens virkelighet.

Sosialøkonomene Ragnar Frisch og Haaveldsmo har en høy status i det sosialøkonomiske miljøet i AFIN. Frisch har uttalt følgende om «det tredje alternativ», som i AFIN blir utledet som en slags anarkistisk retning:

«Det virkelige problemet er hvorledes vi skal kunne finne et økonomisk og politisk system som setter individets frihet og moralske og etiske verdighet i sentrum (og med frihet mener jeg ikke frihet for de få til å utnytte de mange, men de manges frihet slik som Henrik Wergeland ville ha den), og som samtidig gjør det mulig å utnytte de materielle ressurser – naturrikdommene og den menneskelige kunnskap – på en virkelig rasjonell måte. Å løse den ene av disse to oppgaver på bekostning av den annen, er ikke særlig vanskelig. Det er kombinasjonen av de to målsettinger som er det virkelige problemet. Å gå inn for å løse det er det tredje alternativet.

Det kan bare løses ved en høyverdig form for planøkonomi, nasjonalt og internasjonalt. De elektroniske regnemaskinene og de moderne økonometriske metoder har gitt oss det tekniske hjelpemiddel til å løse dette kjempeproblemet. Spørsmålet er bare om Vesten vil ha så mye sunn fornuft og så mye sosial samvittighet at den for fullt vil gå inn for å bruke dette hjelpemidlet til å finne en løsning etter det tredje alternativ.  

Det er min dypeste overbevisning at Vesten vil være håpløst fortapt hvis den ikke i den tolvte time våkner opp til erkjennelse av at dette tredje alternativet er dens eneste sjanse, men fortsetter å leve videre i fiksjonen om at det å gjenopplive det uopplyste pengevelde og bare spre det til større geografiske områder, kan være et brukbart fjerde alternativ.

Er det utopi å tro på det tredje alternativet? Jeg vil aldri holde opp med å tro at det ikke er utopi.[22]

I følge Peter Kropotkin er anarkismen en moderne sosiologisk vitenskap som bruker natur­vitenskapelige metoder, altså en vitenskapelig forskningsfront.[23] Dette har ANORG/AFIN utviklet videre, og de mener at de representerer dagens oppdaterte forskningsfront. Dette viser seg bl.a. i «Det Økonomisk-Politiske Kartet». Man har forlatt de idealanarkistiske forestillingene som at menneskene er innerst inne gode av natur, men er fordervet av autoritetene; bare man blir kvitt autoritetene, dvs. herskerne, og lar folk leve sine liv i frihet, vil menneskene gjøre det gode. Denne forenklingen av anarkismen er meget utbredt. ANORG/AFIN mener at anarkismen må være realistisk for å kunne akseptabel.