De svenske syndikalistene og deres presse nedla et storartet arbeide for det besatte Norge, og mot nazismen som helhet.
Federativs trykkeri utførte mye arbeid for den norske illegale bevegelse i Sverige. Den forbindelse de svenske syndikalistene holdt i gang med illegal transport over grensen, fordi reformistene ikke våget det, ble ikke nevnt offentlig etter krigen. Mens enkelte andre svenske aviser ble hevet til skyene, ble den store innsatsen til de syndikalistiske dagsavisene Arbetaren og Norrlandsfolket tiet ihjel. Sistnevnte avis fungerte som en moralsk støtte for Narviks befolkning under okkupasjonsårene gjennom sin klare antinazistiske holdning. Den ble en «åndelig kraftkilde» av største verdi. Hver dag under okkupasjonstiden ble det sendt en stor pakke av Norrlandsfolket over grensen til Narvik. Hvert eksemplar gikk fra hånd til hånd, og når den siste hadde lest dem var det som regel ikke meget igjen av avisen. I en tale i Jukkasjärvi uttalte Narviks ordfører, stortingsmannen Alfred Nilsen:
«Og avisen 'Norrlandsfolket
fra Kiruna var særskilt imøtesett og velkommen i Narvik. ─ Alle svenske aviser var velkomne for oss, men
særlig 'Norrlandsfolket'. Den kom raskest og sikrest, og dertil kom det som
betydde mest for oss ─
tonen i den var uomtvistelig, den sto hele tiden fast på vår side, den led og
følte med oss. Dens klare antinazistiske holdning ble for oss et uttrykk for
Kirunafolkets holdning, en styrkekilde som ingen utenforstående kan gjøre seg
den ringeste forestilling om. Ord blir fattige og uttrykksløse, når en vil
tolke det vi følte.»[1]
SAC ga økonomisk støtte via Svenska Norgeshjälpen og Svenska Norgeskomittén for å hjelpe Norge humanitært under okkupasjonen.[2] Dette fortsatte også etter krigen.