Norsk Føderalistisk Ungdoms­bevegelse

 

I 1925/26 gikk diskusjonen innen NSF om hvorvidt man skulle starte egne ungdoms­grup­per, og om de skulle værefrittsående eller en del av NSF.[1] Alle­rede i 1924 ble det startet et ungdoms­lag av unge kamerater i Tronhjems LS etter at det anar­kistiske laget ble lagt ned. I mars 1925 hadde laget eksistert i seks måneder og hadde fjorten­daglige møter. Laget hadde 7 betalende medlem­mer i tillegg til at «laget [...] teller nu 70 medlemmer, og nye tegner sig ved hvert møte».[2] I 1925 fantes det i hvert fall fire slike lag ulike steder i Norge. I 1926 ble det startet føderalistiske ungdomslag i bl.a. Oslo, Bergen og Odda. Enkelte så på disse som en konkurrent til Norges Social-anarkistiske Forbund:

«I Norge har det hendt at forbundet og dets presse har tatt standpunkt for reformismen og Lands­organisasjonen. Og det er ledelsens feil. Til skade for forbundet og klubbenes utvikling til livs­kraf­tige organer. Det er også til­skade for den revolusjonære syndikalisme. Den må fremmes. Et ideo­logisk grunnlag binder disse to beve­gelser til hverandre. Forbundet teoretisk, den syndikalist­iske kamp­organisasjon prakt­isk.»[3]

 

Carl O. Tangen skrev i et tilsvar:

«Men når han vil gjøre denne til en konkur­rerende bevegelse til Social-anarkistisk Forbund kan vi ikke underskrive hans standpunkt. Først må vi skille mellem syndikalisme og anarkisme, som tross sine berørings­punkter, al­likevel ikke kan forveksles med hverandre. Dernæst kan vi ikke se vekk fra det faktum at Social-anarkistisk Forbund ikke er nogen ungdomsbevegelse og heller ikke en­gang har lagt an på å samle ungdom­men. Forbundet vil således kunne bestå og arbeide akkurat som det gjør idag tross eksistensen av en syndikalis­tisk ungdomsbevegelse.»[4]

 

I 1927 ble Alarm rettsforfulgt fordi militærnekter­komiteen til Oslo Federalistiske Ung­doms­­­­­lag (O.F.U.) hadde et opp­rop for militærnekting i Alarm 11/1927. Knut Andreassen, Karl Fredriksen og Arve Haraldstad dømtes til 60 dagers hefte hver etter den sivile straffelovs § 140 og den mili­tære straffelovs § 135. I formildende retning ble det tatt hen­syn til at oppropet måtte ansees inn­tatt av ideelle grunner, idet de tiltalte så militærnektelse som et ledd i arbeiderklassens sosiale kamp.[5]

 

«Nekt militærtjenesten!

Arbeidsgiverne og regjeringsmaktene gjør det ene attentat efter det annet mot arbeiderne og den eiendomsløse klasse i samfundet. Der skal gis lover for fagorganisasjonen. 8 timersdagen skal gjøres illusorisk. Tilkjempet leve- og lønnsstandard skal forringes. Mot arbeidsløsheten foretas ingen botemidler. Den tiltar.

Det samme styre skal allikevel ofre over 50 millioner kr. til militarismen. Til våpen, ammunisjon og krigsmidler for å slå ned en eventuell arbeidernes organiserte reisning. De tusener arbeidsløse og arbeiderne kunne bli for sultne, mangle for følelig hus og klær og gå til aksjon mot de fylte lagre og lukkede bedrifter. Forsyne sig og sette i gang produksjonen for egen regning.

Da skal soldatene og militarismen brukes mot folket selv. Siden 1814 er den norske hær kun blitt benyttet mot arbeiderne når de har vært i kamp på arbeidsplassen.

Kamerat! Vi skal innrulleres ─ ─ vi skal rekrutteres og disciplineres for dette morderhåndverk mot vår egen klasse. Vi skal kommanderes av overklasseofficerene og hundset av tranghjernede underofficerer som er borgerskapets lakeier og tro kreaturer.

For oss, for arbeiderklassens menn og kvinner var det langt bedre at de 50 millioner årlig blev brent på torvet eller kastet i sjøen. Hele den norske officersstand, som vi skal være redskap for er banksvindlernes, profitjægernes og arbeidsgivernes gallonerte bande. Og de skal kommandere og disciplinere oss til å være vår egen klasses bødler.

Derfor møt ikke til sesjon kamerat! Nekt hvad som sies å være din plikt i kapitalistenes fedreland.

Nekt sammen med oss militærnektere å reise på moen eller til den våpenart du er utkommandert til.

Nekt å møte til nogen regimentsamling!

Nekt å adlyde øvrigheten og loven, kamerater!

Utenom hæren og loven er vi sterke. Innenom blir vi føielige og disciplinerte kveg.

Utenom eksercerplassen, militærkasernen, militærverkstedet og våpen- og ammunisjons­depotet har vi krefter til å sprenge det hele i luften. Å tilintetgjøre det er gavnligere enn å lære å bruke det. Derfor, kamerater, la oss organisere oss utenfor eksercerplassen. La oss ubrukeliggjøre de 50 militærmillioner. La oss løpe storm som klassefeller, mot de våpen og redskaper og krigs­midler som er blitt brukt og skal brukes mot oss selv.

Og fremforalt, kamerater, la oss ikke være vår egen klasses fiender. Ikke lære å bli mordere av arbeiderne på arbeidsplassen eller andre lands arbeiderklasse.

Derfor ber vi dig, kamerat: Nekt dette sammen med oss. Nekt å tjene overklassepliktene. Nekt å la dig disciplinere ─ militarisere!

La oss isteden brenne av våpen- og ammunisjonslagrene.

La oss knekke geværene, og ubrukeliggjøre kanonene, flyvemaskinene og krigsskibene.

La oss avvepne staten, officerene og regjeringen!

Da er vi sterke nok til å sette oss i besiddelse av mat, hus og klær, og ikke før.

Derfor, husk kamerat, at vi har fienden i eget land.

Gi ikke en øre, en mann, ikke et minutts arbeide til vår fiende, militarismen!

Nekt å betjene den! Ødelegg militarismen ved individuell og organisert aksjon! La oss ikke frykte fengselsstraffen!

Men skal vi søke hus og mat der, så skal vi også utrette ting for vår klasses interesser, som svekker arbeidsgiverne og kapitalistenes makt! Husk det!

For militærnekterkomiteen i Oslo Federalistiske Ungdomslag

K. ANDREASSEN, KARL FREDRIKSEN, ARVE HARALDSTAD»[6]

 

Referater fra O.F.U.s møter sto i Alarm. Laget hadde en intern håndskrevet avis, Småtings­tidende. I februar 1928 hadde laget et anti­militaristisk møte hvor også Nils Heggland fra Sosial-Anarkistisk Forening var tilstede.[7] I 1927 ble det startet ett lag i Oppegård. De hadde en hånd­skrevet avis, Refleks.[8] I 1927 og 1928 fantes det et lag ved Iddefjorden, Idefjorden føderal­istiske ungdomslag. På en festlig tilstelning i julen 1927 innledet en kvinnelig kamerat over spørsmålet «Er kvinnen mer utholdende enn mannen?».

 

«Om dette spørsmål utspant sig en ganske livlig diskusjon og det skortet ikke på argumenter. For øvrig fikk man det inntrykk av debatten at innlederens ’emne’ var av nokså eksplosiv art og der blev gjort innlegg av så vel alvorlig som humoristisk art. […] Og man gikk over til aftenens prog­ram. Som første punkt på dette merket man sig kaffe og man fikk inntrykk av at kvinnen fikk nok henge i med hensyn til utholdenheten. […] Som det var kvinnen denne gang som ledet møtet og sørget for underholdningen, må det sies til deres ros at de fylte sin opgave over forventning og derfor må ha vår kompliment anerkjennende takk.»[9]

 

Alarm hadde en egen ung­doms­spalte hvor ung­dom­men kunne boltre seg, samt informasjon om ungdoms­lagenes aktivitet. Norsk Føderalistisk Ungdoms­bevegelse ble etter hvert en realitet. I 1928/29 var Einar Skaal­bones korresponderende sekretær. I 1928/29 var henholdsvis Anna Herlofsen, Nelly Andersen og Ragna And­resen kas­­serere. I 1930 ble Trondhjems Føderative Ungdomslag stiftet. Formann ble G. Leverås. De hadde en hånd­skrevet avis, Reflektoren. Laget hadde møte hver søndag på kafé National i Søndre gate, med bl.a. esperantoundervisning.[10]

 

Oslo Syndikalistiske Ungdomslags generalforsamling 12/1 1933 ble Allan Karlsen valgt til formann, mens Hjørdis Hornes ble valgt til kasserer og Rakel Helle ble visesekretær.[11] I 1934 hadde laget en håndskrevet avis, Brodd.[12] I 1935 hadde laget 22 medlemmer. Formann var Ivar Strøm. kasserer Elin Skaalbones, kasserer Johan Hernes.[13] I 1937 hadde de (intern)bladet Stormklokken, med redaktør Anna Engebakken. Formann var Ivar Strøm, kasserer Mary Lunde, sekretær Elinor Aronsen, viseformann Håkon Engebakken, visesekretær Ruth Lunde. [14]

 

 

«Oprop til Norges ungdom !

 

I Oslo har den syndikalistiske ungdom gjenoptatt sin virk-somhet, og har satt sig som opgave å organisere den revolusjonære ungdom i Norge til kamp

MOT utbytning av arbeiderklassen, spesielt ungdommen.

MOT det organiserte mord og militarisme.

MOT fascismen.

MOT prestenes fordummelse av folket, og mot religion.

MOT partidiktatur og demagogi.

MOT den politiske hestehandel.

 Men:

FOR arbeiderklassens befrielse fra det kapitalistiske åk.

FOR arbeiderklassens overtagelse av produksjonen på det

 føderalistiske socialistiske grunnlag.

FOR avskaffelse av religionen.

FOR omstyrtning av det kapitalistiske samfund og dets

 redskap staten.

FOR den frihetlige socialisme og den sociale revolusjon.

FOR Syndikalismen.

 Ungdom vil du være med for dette, så tilslutt dig den syndikalistiske ungdomsbevegelse.»[15]

 

 



[1].Se bl.a. Alarm nr. 49, 50, 51 1925.

[2].Alarm nr. 15, 11/4 1925 («Den syndikalistiske ungdomsbevegelse i Trondheim.» Av «Naitsirk Nesnah», 11/3 1925.)

[3].Alarm nr. 49, 5/12 1925 («Syndikalistisk ungdomsbevegelse.» av A. H─d.).

[4].Alarm nr. 50 1925 («Syndikalistisk ungdomsbevegelse.» av C. O. TBn.).

[5] Alarm nr. 44, 29/10 1927 («Dommen mot det antimilitære oprop i ’Alarm’.»)

[6] Alarm nr. 11, 12/3 1927 («Nekt militærtjenesten!»)

[7].Alarm nr. 7, 18/2 1928 og nr. 8, 15/2 1928.

[8].Alarm nr. 13, 31/3 1928 («Centralisme ─ føderalisme.» Av Johs.).

[9] Alarm nr. 50, 10/12 1927 («Idd.»)

[10].Alarm nr. 12, 22/3 1930 («Føderativ ungdomsbevegelse.» av H. Brekke.).

[11].Alarm nr. 2, 21/1 1933.

[12].Alarm nr. 15 1934.

[13].Alarm nr. 23, 30/11 1935 («Nytt ungdomslag.»).

[14] Alarm nr. 17, 25/9 1937 («Oslo Syndikalistiske ungdomslag»).

[15].Alarm nr. 15 1934.