Lokale Samorganisasjoner

 

Mange svensker ble tvunget til å dra til Norge etter storkonflikten i 1909, fordi de var svartelistet i Sverige. Det var dermed de mest aktive og radikale svenske arbeiderne som kom til Norge, og deres virksomhet begynte snart å sette spor. Den første tiden ble det agitert for i hovedsak en anarkistisk preget ungsosialisme. Omslaget til mer ren syndikalistisk argumentasjon kom i 1911, samme år som den norske storkonflikten. Året før hadde Norsk Stenhuggerforbund gjennomførte sine tariff-forhandlinger. Forhandlingene hadde trukket i langdrag, men det endelige resultatet var skuffende. Man var også skuffet over steinhoggerforbundets handlemåte. En omlegging av forbundet til en organisasjon etter Fagopposisjonens retningslinjer førte ikke frem, og de mest militante steinhoggerne besluttet i 1913 å opprette egne Lokale Samorganisasjoner tilsluttet Bohuslen distrikt av SAC.[1] Allerede i juli 1912 hadde Råde avdeling (13 medlemmer) av Norsk stenhuggerforbund meldt seg ut av forbundet og tilsluttet seg SAC.[2] 17/9 1912 ble det holdt et møte på Fagerholt ved Idefjorden. Resultatet var at man besluttet å melde seg ut av Norsk Stenhuggerforbund og stifte Fagerholt lokale samorganisasjon i tilslutning til SAC i Sverige.[3] I løpet av 1912 ble det opprettet tre syndikalistiske Lokale Samorganisasjoner, LS, tilsluttet den svenske syndikalistorganisasjonen, SAC. Det var Raade (22 medl., stiftet 12/8), Fagerholt (25 medl.) og Skriveröen (10 medl.)[4] (Fagerholt og Skriveröen ble tydeligvis opprettet uavhengig av Norsk stenhuggerforbund.) Sammen med steinhuggerne i Bohuslän i Sverige utgjorde de Skandinaviska stenarbetaredistriktet innen SAC.

 

De ungsosialistiske lagene i Østfold hadde en klar tilknytning til steinhoggerindustrien. Det er derfor rimelig å anta at den agitasjonen de ungsosialistiske lagene drev, er en viktig faktor når det gjelder å forstå hvorfor det nettopp var i Østfold de rene syndikalisteneførst organiserte seg i lokale samorganisasjoner. [5]

 

I juni 1913 gikk Dybedal avdeling (15 medlemmer) over til SAC. I juli samme år gjorde Knegterød avdeling (10 medlemmer) det samme.[6] I november/desember 1913 ble det opprettet en sentralkomité for de lokale samorganisasjonene rundt Iddefjorden.[7] I 1914‑15 var det ti LSer i samme område. Det var: Fagerholt LS, Klabaugen LS, Ystehede LS, Hov LS, Tofteberg LS, Kjøgøen LS, Møklegård LS, Råde LS, Spjerøen LS og Skjæggedal LS.[8] Tilsammen hadde de muligens 2‑300 medlemmer.[9] I løpet av 1916‑17 ble det dannet ni LSer: i Bergen, Gullaug, Haugesund, Kristiania, Krogstad, Sauda, Tyssedal, Ålesund og Ålvik.[10] Medlemmene var i hovedsak svensker, men også noen nordmenn og finner.

 

De lokale samorganisasjonene drev en viss agitasjon. De distribuerte svenske Syndikalisten og norske Direkte Aktion. Virksomheten var visstnok ikke særlig vellykket. Man drev også en del skoleringsarbeid innen samorganisasjonen. Å arbeide innenfor de eksisterende reformistiske organisasjonene ville bare resultere i en svekkelse av klassekampen; kompromisser, kjøpslåing og avtaler med herskerklassen ville bli resultatet, mente de. De nydannede LSene var rent syndikalistiske, og sto derfor i et latent motsetningsforhold til Fagopposisjonen og dens kvasi‑«syndikalisme».

 

Utviklingen av de svenske LS i Norge (4. kvartal). Det er kun tatt med aktive LSer. De «hvilende» er utelatt:[11]

År	Ant. LS	Navn	Ant. medl.	Ant. konflikter
1912	3	Raade, Fagerholt, Skriveröen	57
1913	9	Klabaugen, Spjærön, Öberg, Raade, Fagerholt, Ystehede (endret navn fra Skriveröen), Möcklegaard,Kjögöen,Tofteberg	189	2 (1 seier, 1 nederlag)
1914	7	Klabaugen, Spjærön, Öberg, Raade, Fagerholt, Ystehede, Tofteberg	125	3 (1 kompromiss, 2 seire)
1915	6	Spjærön, Hov, Raade, Fagerholt, Skjeggedal,Tofteberg	87	1 konflikt (1 seier, sympati-streik for Norsk Stenhugger-forbund)
1916	17	Hov, Raade, Fagerholt, Skjeggedal, Möcklegaard, Greaaker, Bergen, Gullaug, Krogstad, Haugesund, Kristiania (stiftet 15/3), Saude (Sauda), Tyssedal, Aalesund, Aalvik	775	2 (1 seier (blandet) 1 seier)